Hvordan ser Rosenborgs talentellever ut? - Clas Berge

Stille før stormen.

Landslagspause. De sosiale mediums kasteball for akk og ve. Men allikevel benker det norske folk seg ned for å se naboduellen mot söta bror. Vi liker det litt allikevel, men det må vi for guds skyld ikke si til noen. «Æsj. – Bare lange innkast mot Malta! Nei, gi meg en god eliteseriematch med Kristiansund eller Mjøndalen any day», er kvedet. 

Som mot Dinamo Zagreb ble ikke resultatet slik man håpte, men slik det bruker å gå: En god kamp det norske herrelandslaget ikke vinner. Vi har hørt det før. Men ettermælet etter den korte perioden på 2. plass på FIFA-rankingen på 90-tallet, gjør at vi alltidunderpresterer i egne øyne. Det påståtte potensialet i det norske herrelandslaget er alltidlitt bedre enn resultatene. Men nå ser vi konturene av en generasjon som kanskje kan løfte oss litt nærmere de beste nasjonene, men da må disse unge spillerne satses på, de må spille. – og det gjør de. Både Kristoffer Ajer (1998), Erling Braut Håland (2000), Sander Berge (1998) og Martin Ødegaard (1998). Det er slik de unge blir best, de spiller uke inn og uke ut. Fordi de er gode nok. Normalt ville talenter i denne aldersgruppen spilt på U21, men disse fire har vært så gode at de har spilt seg ut i Europa, inn i faste ellevere og inn på A-landslaget. Alle disse fikk tidlig mye ansvar på A-laget til klubbene sine. Legg også merke til at alle spiller i sentrallinja i laget! Jeg tror vi har mye å glede oss til med A-laget i årene som kommer, så kanskje skal vi vrake stigmaet rundet landslagspausene for en periode?

Forøvrig må jeg si det er med stolt Rosenborghjerte vi kan se på alle Rosenborgproduktene i landslagstroppen og anerkjenne at vi ikke har vært så aller verst på talentutvikling. Jonas Svensson, Fredrik Midtsjø, Markus Henriksen, Ole Selnæs og Aleksander Sørloth har alle kommet igjennom RBK-akademiet. Per Ciljan og Tettey hadde nok også vært med i diskusjonen om de hadde stilt seg til disposisjon. Vi har vært gode. 

Rosenborg kan ikke hvile på gamle europaeksporter og utviklingsprodukter. Nye talenter må formes og rosenborgidentiteten må innprentes slik at vi fortsatt kan ha 4-3-3-rollespillere med svart-hvitt hjerte både på Lerkendal, på landslaget og ute i Europa. 

Per i dag har vi kun én spiller på det norske U21-landslaget, dersom det er en målestokk. Men det gror godt i Rosenborg og det er en spennende generasjon på vei opp. Og vi har hatt tradisjon for å bite godt fra oss i konkurranser med våre yngre lag, både i NM og i Champions League Youth. Men så virker det som det skjer noe i fasen mellom ‘svært god for juniorene’ og ‘aktuell for A-laget’. 

Er ikke de unge gode nok? Faller de igjennom på toppnivå? Verken Ceïde, Tørseth, Serbecic eller Botheim har dummet seg ut når de har fått sjansen, men allikevel får de så lite spilletid at man kan spekulere i at det går på bekostning av utviklingen deres. Er det slik at man må være så god at det rett og slett ikke lar seg gjøre for en A-lagstrener å se fordi de, slik som med Ajer, Berge og Ødegaard? Spilletid virker avgjørende og da kan man spekulere i at mange av disse må ut fra Rosenborg en periode. Kanskje Tørseth eller Tagseth tar en sesong i fjæra? Vi er i alle fall helt udiskutabelt tjent med at Ranheim holder seg i Eliteserien, at RBK2 rykker opp og at Levanger eller ett annet trønderlag (hhv et 4-3-3lag) spiller i OBOS. Denne gjengen som kommer opp nå, må spille fotball hver helg! – på et nivå som utfordrer de både på fart og fysikk.

Dersom vi skal sette opp Rosenborgs talentellever ville den kanskje sett slik ut? 

(Noen er ute av posisjon, jeg vet det)

(Noen er ute av posisjon, jeg vet det)

I Mjøndalen er Faye Lund fast og i Sarajevo er Besim Serbecic fast. I fjæra spiller Torbjørn Heggem og Olaus Skarsem eliteseriefotball jevnlig, og Dahl Reitan ser ut til å levere en kanonsesong i Glimt. Ogbu virker å være fast sammen U21-landslagets Ulrik Fredriksen i Sogndal. Ellers er det ingen av dem har klart å karre seg til fast plass, og må leve med benketilværelse og RBK2 som kamparena. 

Andreas Helmersen (1998) er jeg dessverre fryktelig redd for at lider samme skjebne som Michael Jamtfall gjorde i sine dager. Men vi krysser fingrene og håper det beste selvsagt. I tillegg vaker spillere som Tobias Bjørnebye(1998), Filip Brattbakk(2000) og Sondre Skogen(2000) i skorpen.

Hvem av disse kan ta yttligere steg og bli de neste A-lagsspillerne? Må de fleste gjøre som Rini Coolen har indikert, å gå ut og få fine fotballkarrierer andre steder enn på Lerkendal? Hvor mange av disse «må» blir Rosenborgspillere for at man kan si at klubben har forvaltet talentene sine godt nok?

Når slutter man å være «ung og talentfull»? Er Erlend Dahl Reitan (1997), som fylte 22 år på onsdag (Gratulerer Erlend), ‘ung nok’ til å tilfredsstille kriteriene til å bære denne tittelen? Til sammenligning er Djorde Denic, David Akintola og Jonathan Levi alle født i 1996. – Er de talenter i en alder av 23? Jeg synes egentlig dette begrepet «talent» kan være vanskelig. Er Kylian Mbappé(1998) et talent bare på grunn av alderen sin? Med dette begrepet mistenker jeg at vi gir en sosial aksept for å ‘gi opp’ en spiller som Dahl Reitan fordi han ikke er god nok, tidlig nok. Erlend kan bli en god høyreback for Rosenborg, uavhengig av om han blomstrer og slår igjennom som 18-åring eller om han tar steg for steg og blir god nok for RBK først som 24-åring.

Personlig mener jeg at det er kritisk for omdømme til talentutviklinga i Rosenborg at vi klarer å foredle spillere som Tagseth, Ceïde og Botheim! Ellers vil også den neste Odin Thiago Holm velge annerledes.  Og når vi nå har utvidet området vi henter talenter fra, må disse være gode nok. Besim Serbecic er like gammel som Martin Ødegaard og Sander Berge, i fra neste sesong må Besim spille. Ellers er det ikke noe poeng i å la han stå foran Heggem eller Skogen i rekken over våre neste menn.

Men det gror godt i Rosenborg, la oss bare håpe vi kan få nyte godt av det! Og da kan det være at det må gå ut over spillere som Yann-Erik de Lanley eller Gustav Valsvik, men for å tenke langsiktig må vi kanskje rydde plass til ‘de neste’?

Som alltid, heia Rosenborg!