Hvordan ser Rosenborgs talentellever ut? - Clas Berge

Er ikke de unge gode nok? Faller de igjennom på toppnivå? Verken Ceïde, Tørseth, Serbecic eller Botheim har dummet seg ut når de har fått sjansen, men allikevel får de så lite spilletid at man kan spekulere i at det går på bekostning av utviklingen deres. Er det slik at man må være så god at det rett og slett ikke lar seg gjøre for en A-lagstrener å se fordi de, slik som med Ajer, Berge og Ødegaard?

Read More

Overgangsmarkedet 2019 - Clas Berge

 
Skjermbilde 2019-09-06 kl. 15.21.16.png
 

Natt til søndag stengte det norske overgangsvinduet. Mange har kalt dette vinduet sportsdirektør Bjørnebyes eksamen. Det ble et relativt rolig vindu og klubben hevder at de er fornøyde. –igjen. Omgivelsene er ikke helt enige. Takk og lov for at vi ikke skal kjempe på tre fronter! 

I Innlegget «Panta rei» fra 5. Juli tok jeg fram spåkula og tippet overgangsvinduet på RBKs vegne. Jeg skrev den gangen at jeg ville spå hva jeg trodde kom til å skje, ikke hva jeg håpet på. Altså hadde jeg lave forventninger allerede den gang. Ikke visste jeg at klubben skulle klare å levere enda svakere enn mitt defensive scenario:

Skjermbilde 2019-09-06 kl. 15.15.52.png

Ellers tippet jeg at Tore ville forlenge med et år, og at Faye Lund ville forlenge utlånet med Mjøndalen ut sesongen. Jeg skriver ikke dette for å skryte, tvert imot. Jeg har truffet sånn passe på  det jeg trodde, men jeg håpetpå et helt annet utfall. Dette er ting jeg stiller spørsmålstegn ved:

·      Når vi henter en ny spiss, hvorfor lån? Handler det om penger? Eller er ikke Maars førstevalget vårt?

·      Hvorfor i all verdens land og rike har vi ikke hentet en venstreback?!

·      Hvorfor henter vi ikke flere spillere nå som vi er på vårt mest attraktive?

Jeg kan forstå at Erlend Dahl Reitan heller vil sloss om seriegull i Bodø enn å spille andrefiolin hos oss nå på kort sikt. Men til neste sesong bør vi hente han hjem. Også henter vi hjem Helmersen for å tilgjengeliggjøre en utlånsplass til Botheim. – Som altså ikke ble leid. Videre vil jeg hevde at dersom Ogbu hadde gått på utlån først, så hadde vi nok ikke sluppet Besim Serbecic til Sarajevo. Men siden Besim forsvant ut dørene allerede i starten av Juli og Ogbu (tror jeg) vurderes som for langt unna laget, så forsvant plutselig ALLE backupspillerne i samme ledd. 

Jeg kan IKKE forstå at vi ikke henter en venstreback. Jeg kan ikke forstå det. Dersom vi hadde en spennende, ung vikar så er det greit nok, men vi har i tur og orden sluppet Gersbach, Malte Amundsen og nå sist Robert Williams. Vi har pengene, vi har behovet og vi har snust på flere alternativer over lang tid. Er det stolthet? Prislappen? Eller er det rett og slett udugelighet?

Birk Risa, Fredrik Bjørkan, Bryan Oviedo, Joakim Våge Nilsen, Christoffer Aasback, Jørgen Skjelvik Aleksander Foosnæs, Dennis Widgren og sikkert enda flere som ikke har nådd dagens lys... Også endte vi om med INGEN! Tjenesteforsømmelse!

Etter endt overgangsvindu sitter vi altså igjen med 2 keepere, 5 forsvarsspillere, 8 midtbanespillere og 8 angrepsspillere. Deriblant 2 backer og 7 indreløpere. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at denne troppen er skjevt fordelt. 

Keeperne. Nok en gang ble det et stille vindu for vår ubestridte nummer 1.  Arild Østbø har 4 måneder igjen av kontrakten og virker klar på at han forsvinner etter sesongen, så der er vel planen at Faye Lund rykker opp neste sesong. Grei løsning, men skulle vi hatt penger for Østbø var det i forrige vindu. Men viktigst av alt: vi beholdte Norges beste keeper. 

Forsvarsspillerne. Vegard har funnet formen og framstår som en stødig høyreback, ikke som vårt svake punkt lenger.  Tore har forlenget med ett år, det var forventet. Even spiller fast, er tatt ut på landslaget og holder helt greit Eliteserienivå. Birger er vårt fremste salgsobjekt og leverer klasseforestillinger på løpende bånd. Bak disse har vi BARE Gustav Valsvik. Det er fem stykker. Fem forsvarsspillere i A-troppen til Rosenborg. Kvaliteten er god, men bredden er krise. Og har vært krise en god stund. Dette skjønner jeg ikke, Stig Inge. Vi kan jo ikke ønske oss så stor sårbarhet i bakre rekker? 

Midtbanespillerne. Jensen, Lundemo og Konradsen har vært de foretrukne tre, og det har fungert bra i det siste. Allikevel så forteller Mathew/Henriksen/Zachariassen-ryktene oss at vi ser på forsterkninger her. Gjermund har fått spille litt ving, litt indreløper. Mest benk. Djorde Denic litt back, mest benk eller tribune. Trondsen virker misfornøyd, ute av form og likte dårlig idéen om å bli omskolert til back – igjen. Edvard er ny og ung, så det er nærliggende å tro at RBK 2 eller et utlån er hans arena litt til? Det samme gjelder Tørseth Johnsen. Veien til førstelaget virker lang. Skal en Denic stå foran en Tagseth eller Tørseth i utviklingsrekka? Det virker ufornuftig. Her bør en av de to unge ut på lån og Djorde selges for å gjøre plass til en av de yngste. Også må det inn en ny sentral midtbane som kan gi Lundemo konkurranse. Jeg håper vi henter Ciljan som bosman til jul, også håper jeg vi har en klar og konkret plan med Tagseth sånn at vi viser at vi kan være en attraktiv klubb for unge talenter.

Angrepsspillerne. Søderlund har fått konkurranse av Bjørn Maars Johnsen. For klubben er det bra, men om Søder blir bedre av konkurranse er jeg usikker på. Han blomstret ikke ved siden av Bendtner i alle fall. Maars har vært iskald i AZ og har en brokete sti bak seg fra klubber som Hearts, ADO Den Haag og Litex. Men han har spisskompetanse og skal få sin sjanse til å vise seg fram. På venstre er Samuel i kjempeform. Vi skal være glade for hvert vindu vi beholder ham. Bak ham virker Emil Ceïde å utfordre de Lanley om å være førstevalg som backupspiller. De Lanley kan også gå gratis nå, men klubben signaliserer at de vil forlenge med den allsidige rogalendingen. Jeg støtter dette om han får en fornuftig lønn og aksepterer backup-rolle. Da kan vi også kanskje få penger for han om han reiser videre. På høyre har leiesoldaten Akintola gjort plassen til sin foran skadeutsatte Helland, som ryktes å være på vei bort. Om vi selger Helland og ikke kjøper Akintola, står vi igjen med bare utleide Levi som høyreving på kontrakt. Nå tror jeg ikke vi gjør det, men jeg mener samtidig Akintola ikke har bevisst nok til å forsvare den stive prislappen fra Midtjylland som jeg mistenker danskene henger på ham. 

I sum er dette et svakt overgangsvindu i min bok. Klubben unngår stryk for å ha klart å beholde de beste, men både foryngelsesprosessen, ønsket om å jevne ut skjevheten i troppen og forvaltningen av verdien i troppen stiller jeg store spørsmålstegn rundt. Det sies at vi skal være en selgende klubb, og vi budsjetterer med spillersalg hver eneste sesong. Som selgende klubb må det da være interessant å unngå og miste spillere gratis? Nå kan det virke som Bendtner, de Lanley og Østbø alle er spillere som forsvinner uten å bli butikk for klubben, samtidig som det er vanskelig å forstå at det skal bli god butikk ut av låneavtaler som Akintola og Bjørn Maars Johnsen. Til slutt bare håper jeg at ikke Erik Botheim blir en ny John Hou Sæter.

Videre må klubben avklare situasjonene til Trondsen, Denic og Helland spesielt. Hvem skal ut? Og hva er prislappene på Akintola og Maars? Klarer vi å finansiere disse kjøpene gjennom spillerlogistikk? I så fall betyr det vel fort at Meling og/eller Adegbenro forsvinner.

I min verden ser det ut som at vinduet stengte uten at vi rakk å kjøpe oss en venstreback, en midtstopper og en sentral midtbane spiller.

Hm, var ikke det omtrent ordrett det samme som forrige vindu? Bare at da ristet vi på hodet over kjøpet av Valsvik? Verden durer videre uten at vi er med. Takk for innsatsen Stig Inge, når åremålet ditt går ut neste år må du finne deg noe annet å tukle med.

Men heia Rosenborg.

BBB - Bluss, banner og Bilde tå’n Ivers - Clas Berge

Tifo-innsamlingen på sosiale medier og dugnadsinnsatsen i forkant av matchen i kombinasjon med Champions League-hymnen ga en ramme som fikk hele stadion til å involvere seg. Folk sto, folk klappa, folk sang. Når stillesittingen og forståsegåper-murringen på langsidene blir forvandlet til aktiv deltagelse og hese stemmebånd, da har Kjernen gjort noe magisk. Så får heller klubben bli litt sure på de som billedliggjorde sannheten; at Kjernen satte fyr på Lerkendal denne tirsdagskvelden.

Read More

Kong Koteng av klokkesvingen – sjefen vi trengte.

Før avspark i Zagreb var dagen preget av at det var vanskelig å sitte stille. Gå inn på rbkweb, så inn på adressa.no. Høre opp igjen forrige ballpod. Sjekke twitter. Twitre noe dumt ingen liker. Tilbake på forumet til rbkweb. Kan tiden gå langsommere enn de timene fra vekkeklokken ringer om morgningen på kampdag, til hymnen runger kl 20.58? Og med Rosenborg pent antrukket i det fineste tøyet vi har, kledd for fest. Det er så DEILIG å kjenne engasjementet herje igjen!

Der likegyldigheten red hele Trøndelag i mai, er det nå sterke følelser i sving og kampene kommer tett som hagl. Det er komplett umulig å ikke føle klubben på kroppen om dagen. CL-hymnen, gode trekninger, VAR, Even Hovland, Celtics Meling-flørt, manglende overgangsrykter, kjernen, Ceïde, straffe imot – og Ivar Johannes Koteng. En potpurri av kilder til hele følelsesregisteret! 

I går, torsdag 22. august fylte den omdiskuterte og robuste topplederen vår 60 år. Akkurat som med Rosenborg, er du gjenstand for debatt og følelser. Men du er trønder, du byr på deg selv, snakker fra levra, har fått skikk på økonomien og kanskje viktigst av alt; Du har et hamrende hjerte for Rosenborg. Gratulerer med dagen, Ivar Koteng. – Du er lederen hele klubben trengte.

26. Januar 2012 ble forretningsmannen Ivar Koteng innstilt som ny styreleder i Rosenborg etter Terje Svendsen. På dette tidspunktet var økonomien skakkjørt og Mjanne Mjonsson hadde vært sjef i ett år. Et år som hadde gitt oss en tredjeplass på tabellen, hvor vi ble slått ut i 4. runde i cupen og der arvesølvet Per Ciljan Skjelbred ble solgt til Hamburg. 4-3-3 og go’foten var bort for lengst. De gode årene med mesterligamillioner på bok, var over. Satsingen under Hamrén i 2008 og 2009 hadde kostet dyrt, lønnsnivåene var kunstig høye, og om ikke grep ble tatt ville den negative spiralen Rosenborg var inne i, føre klubben inn i dystre scenarier og tider. Det murret i hele Trøndelag.

Ivar fra Tørhaug i Åfjord er født i 1949 og vokste opp på gård hos mamma og pappa, og med seks søsken. Han måtte tidlig bidra på gården sammen med pappa gris-Per. Det var hardt arbeid, griser, kyr, skjeve gulrøtter og smil. Selv har Ivar omtalt familien som opptatt av å gi barna sine like muligheter. Han spilte fotball for laget til Åfjord hvor Ivar var midtspiss og målmaskin i 6. divisjon.  Etter hvert flyttet han til Trondheim og begynte på Sjetlein VGS for å ta over hjemgården på sikt. Men i løpet av noen år i Trondheim kom ideen om å eie selv, framfor å jobbe hardt for andre, med liten gevinst. «Jeg tror jeg gikk inn med 17.000 kroner, det var min startkapital»har Ivar uttalt i intervju til finansavisen Eiendom. Og det var den beskjedne starten på forretningsimperiet til en av Trøndelags rikeste menn. Å være rik, men å gå med dongeri og T-skjorte er vel egentlig en parallell til Rosenborg. Bydelsklubben som ble starta opp av en guttegjeng, gjorde hele landet til sitt rike og som allikevel ønsker å forankre sunne verdier om kollektivet framfor egoet, om samfunnsansvar og om tradisjon og identitet, selv om vi har blitt et internasjonalt varemerke og et mange hundremillioners-konsern, med ulike juridiske enheter, kontraktstvister og ulike toppledere. Ivar er den lokale forretningsmannen som kan lose butikken og konsernet Rosenborg, og så er det iveren hans som gjør at han har meninger om sport og spill også. Men det vil alltid være treneren som bestemmer hvordan vi trener på defensive frispark.

Tradisjonelt har Rosenborg alltid hatt en sterk leder. Eldar Hansen, Nils Skutle eller Mr. Rosenborg selv – Nils Arne Eggen. For i tiden etter Eggen ga seg i 2002, har klubben famlet. De store spørsmålene sto lenge ubesvart. Var Eggen-ideene utdatert? Ville arven bli en hemsko? Skulle vi tviholde på det som var, eller skulle vi åpne for nye idéer. Mye ble prøvd, men klubben famlet i streben etter svar. Ivar famlet ikke. Janne ble byttet ut med Per Joar, Hroar ble byttet ut med Tove, og etter hvert ble Hoftun byttet ut med Stig Inge og Perry med Kåre. «Tilbake til røttene» ble lansert som begrep, hotelltomta ved stadion ble solgt og dermed ble frisk kapital sprøytet inn i klubben. De høyest gasjerte spillerne ble solgt, og klubben holdt en helt annen kontroll over utgiftssiden. Og dette i tråd med en omstillingsplan som ble lagt i 2012, om nettopp å finne tilbake til Rosenborgverdiene..

Selv omtaler Ivar seg som en følsom mann. En som gråter mye og som er konfliktsky. Ikke den harde forretningsmannen som blir tegnet av ham for oss som ikke kjenner ham. Han tar konflikter med engang, fordi han har lært seg at det kan være enda vondere å ta de senere. Hans uttalelser er heller ærlig enn gjennomtenkt, og han så direkte ukomfortabel ut i en rettsal. Dette stemmer ikke overens med det til tider mafia-inspirerte bildet som kan formes for det indre øyet. 

Ivar har nok ikke alltid tatt bare riktige valg. Eller alltid uttalt seg rett. Han kan ha ergret på seg supportere, spillere og ansatte i klubben. Men han har også stått rak i stormen, slik Horneland har fått så mye ros for, og kanskje skal også Koteng få ros for å ha stått standhaftig i vinden, for å ha et genuint og ektefølt eierskaps- og ansvarsfølelse og for å ha vært den sterke lederfiguren som har satt sammen et team som sammen ønsker å føre Rosenborg tilbake til røttene. Han tenker på kollektivet, ønsker ikke å ta æren, men tar heller støyten når det trengs. Takk Ivar for at du har tatt opp hansken, stukket fram hodet og tatt tydelig ledelse. Du har vært den sjefen vi trengte.

«Møtes»? og heia Rosenborg.

God nok, gammel nok - Clas Berge

I år har det tidvis kommet kritikk for at troppen til RBK er for gammel. Mens det over lang tid har vært et problem at det ikke er plass til talentene i troppen. Ambisjonen om europaspill hvert år gir lite rom for veldedighet. Konkurransen om plassene skal være stor, så da er spørsmålet: Er ikke talentene gode nok? Eller har ikke Rosenborg vært tøffe nok med å slippe de til?

Read More

«Når høsten kjæm te Trøndelag, bli troillongan i kjæmpe slag» - Clas Berge

Du er en som leder ved eksempel. Først på plass, sist hjem. Ingen bortforklaringer. Du framstår som standhaftig, ydmyk og lærenem. Du lytter til omgivelsene og virker å ha pondus til å faktisk endre dine egne meninger og tanker, når det framstår fornuftig. Tidligere har flere trenere forsøkt å holde avstand til Fasiten på Fannrem og heller implementere nye tanker og ny filosofi. Du virker å ha en fornuftig tilnærming til læremesteren.

Read More

"Det er ingen skam å snu" - Clas Berge

Jeg står for alt jeg har skrevet og tweetet til nå. Jeg har ingen agenda. Jeg er Rosenborgsupporter og elsker å bli underholdt. Ingenting vil glede meg mer enn om Hornelands Rosenborg blir et nytt lokomotiv i norsk fotball og vi ruller inn tittel etter tittel. Da skal jeg stille meg 100% bak Eirik Horneland og synge hans navn i Trondheims gater. Fotball er ferskvare og Eiriks rosenborgstart står til strykkarakter, men nå har pipen fått en annen lyd. Jeg tror det er på tide at jeg vender meg til fjellvettregel nr. 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu.»

Read More

Panta rei – "Alt flyter" av gammelgresk - Clas Berge

Neste overgangsvindu åpner 01. august og dette kommer til å bli Stig Inge Bjørnebyes store eksamen. Kjernen kom tidligere denne uken med sin klare mening om at tiden til Stig Inge er over, og jeg har tidligere i Innlegget «Ta ball, ikke mann» viet tid til vår usynlige sportsdirektør vel vitende om at mange allerede har kvesset knivene. Dette vinduet kan fort bli definerende både for Stig Inge Bjørnebye, Eirik Horneland og Rosenborg for årene som kommer.

Read More

Rosenborgfotballen lever - Clas Berge

Vi er inne i en hektisk periode med mange kamper og selv om jeg kunne skrevet mye både om onsdagens fatale cupkamp, Hellands teppefall eller om helgas serierunde mot KBK, velger jeg å bruke denne ukas Innlegg på midtukekampen som kommer.

Byderby mot Ranheim. Slaget om Trondheim. David mot Goliat. Lillebror mot storebror. Et lag med nesten bare trøndere mot et lag nesten uten. Maalens Eggen-fotball mot Hornelands Semb/Grindhaug-rennietti. Det står mye på spill når to lag midt på tabellen barker sammen i Ranheimsfjæra. Jeg er Rosenborger av hele mitt hjerte, men akkurat nå lurer jeg på om Rosenborgsjelen lever bedre i fjæra enn på Brakka.

Historien.17. februar 1901 ble det stiftet et idrettslag i en liten bydel i Trondheim. De drev med mange idretter, men lagidrettene, og spesielt fotballen, vokste seg populær og i 1919 ble det stiftet en egen fotballavdeling. Det ble kjøpt inn drakter med blåhvite, vertikale striper og Ranheim ville spille organisert fotball i Trøndelag fotballkrets. Derfor søkte de om opptak til kretsen i 1920, men ble ikke akseptert føri 1922, og da måtte de starte i klasse B. På første forsøk rykket Ranheim opp, og fra 1923 til 1936 vant Ranheim A-klassen og ble kretsmestere hvert år. Det er 14 ganger på rad! Allikevel er det ingen i Forza Ranheim, Ranheims supportere, som synger: «Vi har vunnet 14 på rad, hurra hurra».

I årene som fulgte gikk det litt så som så, men etter krigen ansatte Ranheim engelskmannen Harry Thompson som ny trener og åpnet Trøndelags første gressbane. Åpningen skjedde mot Vålerengen foran ca. 5000 spente trøndere. Dette ble starten på en meget god periode i Ranheimhistorien. I sesongen 1949-1950 klarer Ranheim å kvalifisere seg til Norges øverste nivå, hovedserien, for første gang. De berger dessverre ikke plassen. Ranheim Idrettslag har nå blitt 50 år gammel og klubben mottar en pengegave fra Petterson Papirfabrikk på Ranheim. De får dermed ansatt nok en internasjonal trener. Denne gangen faller valget på østerrikeren Franz Gutkase og han tar Ranheim rett opp til hovedserien igjen. De spiller til og med semifinale i cupen, men må se seg slått av Lillestrøm. Klubben rykker nok en gang ned fra hovedserien. Sesongene 1954-55 og 1955-56 er klubbens to første sammenhengende sesonger på øverste nivå, men de må ned igjen etter 1956. Og da skal klubben dessverre forsvinne ned i divisjonene i lang, lang tid.

Ranheim spiller både 3. divisjons- og 4. divisjonsfotball i flere år. Rosenborglegenden Tor Røste Fossen kommer inn som keepertrener i 1968, de rykker opp til 3. divisjon igjen, men gleden er kortvarig. Rosenborgprofilen Jan Hansen, debuterer for Ranheim bare 16 år gammel i 1971. Som 19-åring hentes han av Rosenborg. Nestemann som går samme vei heter Fredrik Winsnes og forlater Ranheim som 2.års junior i 1991. Som en liten kuriositet vil jeg nevne at Odd Iversen ga seg på toppnivå i 1982, men gjorde et svært kort comeback for Ranheim i 1984. Det ble ingen stor suksess. igjennom 90- og starten på 2000-tallet er det mange Rosenborg-kjenninger i Ranheimsystemet. Otto Ulseth, Ola By Rise og Per Joar Hansen er inne i trenerteamet, Trond Nordsteien likeså. I 2004 ble supporterklubben Forza Ranheim stiftet og Ranheim rykker opp til 2. divisjon med Tore Grønning som sjef. Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i 2006 og Rosenborg starter et offisielt samarbeid med Ranheim som farmerlag. Ambisjonen om å rykke opp til Adeccoligaen formuleres, og speaker Terje Walther lager sangen Adecco-ko-ko. Drømmen blir virkelighet i 2009. Per Joar Hansen har erstattet Brutternsom har flyttet til Bodø, og 48 år etter forrige gang Ranheim spilte på landets nest øverste nivå, var de tilbake. Ranheim holdt nivået i adeccoligaen med engang og klarte til og med å karre seg til kvartfinale i cupen i tillegg til å lande på en svært respektabel 5. plass. I 2012 avsluttet Ranheim og Rosenborg det formelle samarbeidet og i 2016 sto nye EXTRA Arena ferdig med en kapasitet på 3000 tilskuere. I åtte sammenhengende år skulle Ranheim spille Adecco eller OBOS-fotball før opprykket til Eliteserien ble en realitet i 2017. Ranheim slo Sogndal på straffespark i kvalifiseringen, etter at kampene endte 1-1 sammenlagt. Svein Maalen, den gamle videoanalytikeren til Rosenborg hadde klart det. Ranheim var tilbake på toppnivå for første gang siden 1956.

Identiteten. Ranheim har en tydelig identitet. De ønsker å være annerledesklubben. De har en klar filosofi påhvordan klubben skal drives. De kjører en streng lønnsstrategi, spillerne må ha tilhørighet til Trøndelag og jobbe ved siden av det å være fotballspiller. De spiller en tydelig rosenborgsk 4-3-3, med fokus på egne prestasjoner, spill i lengderetning og samtidige bevegelser. De tør å by på seg selv, er åpne, folkelige og uredde i stilen. De gir unge, lokale spillere sjansen og driller en helhetlig tankegang i hele klubben. Ved opprykket kunne de hentet tilbake Gjermund Åsen fra Tromsø. Kontrakten var i ferd med å gå ut og Gjermund ønsket seg hjem til fjæra og prosjektet sammen kompisgjengen. Men han ville ikke bli semi-profesjonell. Eksterne finansiører sto klare for å betale lønna hans, men klubbledelsen sto beinhardt på egne prinsipper. Laget er større enn en spiller.

Det er neppe nødvendig å påpeke likhetene dagens Ranheim har med det Rosenborglaget hele Norge trykket til sitt bryst på 90-tallet. Fotballen har selvsagt utviklet seg mye, men samtidig kan jeg ikke huske at noen snakket om at «Champions League holder er fryktelig lavt nivå siden Rosenborg kan prestere der». At Ranheim har nasjonal suksess med å holde seg til oppskriften som ga Rosenborg nøkkelen til Europa burde ikke overraske noen, men heller hyllest og gis langt mer oppmerksomhet enn hva de har fått. Talentet Odin Thiago Holm gikk fra Trygg/Lade til nettopp Ranheim, og modellen de presenter både i Trondheim og i Trøndelagsdistriktene er innovativ og fristende. «Vi realiserer drømmer». Og de viser det igjennom handling.

Jeg gleder meg skikkelig til byderby og denne gangen sier jeg: Heia rosenborgfotballen.

Ta ball, ikke mann! - Clas Berge

Stig Inge Bjørnebye har siden karreiereslutt vært assistenttrener på landslaget under både Nils Johan Semb og Åge Hareide, han har vært hovedtrener i IK Start og jobbet som barne- og ungdomsansvarlig i NFF. Han har utviklet eiendommer, gitt ut bok, holdt foredrag, samtidig som han er trebarnspappa. Han innehar stillingen som utviklingssjef i NFF på det tidspunktet han takker ja til stillingen i RBK.

Read More

«Er det ikke deilig å ha noen å hate» - Clas Berge

Som Rosenborgsupportere er vi bortskjemte. Det har ikke vært så mye å ‘hate’ eller frykte. Dette har skapt sannheter som «suksessmetning blant spillerne» og «bortskjemte supportere», samt Åge Aleksandersen treffende beskrivelse om at «vi trønderan juble mest inni oss». Vi erbortskjemte. Alle parameter forteller oss det. Jeg satt i bilkø på vei hjem en dag og bak på bilen foran meg var det klistret et lite klistremerke med RBK-logoen og teksten: «Det e itjnå skam å ligga bak». Jeg smilte resten av dagen.

Read More

Eggens 10 bud.

Jeg ønsker å bruke dette Innlegget til å skrive om De Ti Bud. Ikke de ti bud Moses fikk av Gud på Sinai-fjellet mens han ledet israelittene ut av Egypt, men de ti budene som ble presentert til Rosenborgspillerne foran 1989-sesongen av Nils Arne Eggen. Otto Ulseth skriver om dem i biografien om Nils Arne som kom i fjor, og jeg vil gjerne bringe dem fram i lyset.

Read More