Kjære Per og Alexander - Clas Berge

Kjære Per og Alexander. 

Jeg håper Hamburg, Rennes, Berlin og Norwich har tatt godt vare på dere og familiene deres, men nå er tiden moden for å komme hjem. Dere hører hjemme her. I Trondheim, på Lerkendal. Det er mulig dere tenker at det passer ikke akkurat nå. Akkurat nå har du rykket opp til Premier League eller akkurat nå har du signert en forlengelse i den tyske hovedstaden. Men samtidig, akkurat nå er behovet hos moderskipet størst. Identiteten vår er satt på prøve. Vi scorer ikke mål, skaper ikke sjanser, engasjerer ikke publikum og likegyldigheten brer seg i byen som en sommerfarsott på hitlistene, mens pilene peker nedover på absolutt alle parametere. Publikumsoppmøte, tabellplassering, omdømme, attraktivitet, omsetningstall og enda verre; klubbens verdier forfaller. 

Rosenborg var gutteklubben som ble larger than life ved hjelp av samhold, åpenhet og troen på offensiv, angrepsvillig fotball. Tro kunne flytte fjell, og fjell ble flyttet! Vi erobret Norge, Norden og Europa! Alle trykket klubben til sitt bryst. Nå finnes det stemmer som bestrider om Pål André har en plass i klubben, om vi er riktig klubb i Norge å gå til, og til og med om vi er størst i byen.

Eggens vitalitet har funnet stoisk ro på sokkel på Nils Arne Eggens plass, som et symbol på at det som var, nå er fortid. Stolt fortid, men fortid.

Nei, RBK kan ikke matche internasjonale lønninger, kan ikke gi dere den samme treningshverdagen eller samme rammer og kvalitet i kamp. Men RBK er hjemme. RBK var deres barndomsdrøm, la også deres og mine barn få oppleve Europakvelder i snø i årene som kommer. Dere må hjelpe oss å snu dette, hjelpe oss med å redde klubben fra en ny ørkenvandring. Dere var arvesølvet når dere dro, dere har vært bærebjelker på klubb- og landslag og nå er tiden kommet for å slutte sirkelen. 

Om dere to bestemmer dere for å komme tilbake, gjør det med rak rygg. Dere kjenner klubben, ikke kom hjem ydmyke og klare for å ta i mot det som møter dere her. Kom hjem som det dere er. Dere er oss. Dere er Rosenborg. Lokale helter, rollespillere og forbilder. Dere vet hva som gjelder og hva som kreves. Krev det. By på dere selv, på smil, på latter og på erfaringer. Krev repetisjoner, kvalitet, krev terping og tempo. Ikke la noen slippe unna deres tanker, meninger og ugjennomtenkte utsagn. La alt bli sagt, i åpenhetens navn. Hjelp oss med å la Rosenborg bli Rosenborg igjen.

Jeg har alltid håpet at dere skulle komme tilbake, men slik situasjonen i klubben er nå, er det ikke bare et håp og et ønske, men et veldig stort, gapende behov for dere. Selvsagt sportslig, men minst like viktig utenomsportslig. 

Kom hjem, og vi skal fylle Lerkendal igjen.