LASK Linz – en introduksjon

Linzer Atletik-Sport-Klub (LASK) kommer fra Linz, Østerrikets tredje største by og hovedstad i delstaten Øvre-Østerrike. Byen har 189.000 innbyggere og er med det på størrelse med Trondheim. De spiller også i svart og hvit, men har vertikale striper i drakten, i tillegg til rosa detaljer. Klubben ble stiftet helt tilbake i 1908 og er med det sin regions eldste fotballklubb. Den gangen het de Linzer Sportsklub, men skiftet navn til Linzer ASK i 1919. På folkemunne ble dette forenklet til LASK. I 1995 skiftet klubben navn igjen, da de la til byens navn bak forkortelsen LASK, og ble til LASK Linz. – Eller Linzer Atletik-Sport-Klub Linz som er klubbens fulle navn. To år senere slo LASK Linz seg sammen med FC Linz, men det medførte i praksis kun at klubben FC Linz ble slukt av LASK og forsvant. I 2016 ble klubben, som da spilte i nest øverste divisjon, kjøpt av bedriften LASK GmbH og klubben flyttet til Waldstadion i Pasching, like utenfor Linz. Her skal LASK Linz spille midlertidig fram til deres splitter nye stadion står ferdig i 2022. De internasjonale kampene spilles derimot på flerbruksarenaen Linzer stadion med en kapasitet på 21005. I 2017 bestemte GmbH seg for å fjerne ordet «Linz» fra logoen, og argumenterte med at «det er ingenting igjen av FC Linz». Selskapet har god økonomi, klubben rykket opp på første forsøk og satser nå mot en ny storhetstid for de svart-hvite fra Øvre-Østerrike. 

lask.png

De nye eierne i LASK GmbH endret logoen i 2017

Sportslig er det sesongen 1964/65 som står som LASK’s foreløbige høydepunkt i historien, med seier både i serien og i den nasjonale cupen. Disse er de eneste titlene klubben har tatt noen gang. Men de har vært nære. I 1998/99 sesongen kom de til finalen i den nasjonale cupen for femte gang i historien, men tapte nok en gang. Denne gangen på straffer mot Sturm Graz. 

Ellers er det verd å nevne at LASK ble trent av nordmannen Per Brogeland i 1997/98 sesongen. Dette er samme Brogeland som trente Kongsvinger til en overraskende andreplass i serien i 1992 og som dermed kvalifiserte seg til UEFA Cupen i 1993. Etter å ha slått ut svenske Öster, klarte de sensasjonelt å holde Juventus til uavgjort i hjemmekampen, før de røyk ut sammenlagt. Dette blir den dag i dag omtalt som en av Kongsvingers største prestasjoner. Per Brogeland hadde Vidar Riseth, Geir Frigård og Rune Tangen i LASK-troppen den sesongen han var i Linz. Han fikk, noe kontroversielt, sparken allerede i slutten av sin første sesong mens klubben lå på tredjeplass og var klar for kvartfinale i cupen. 

I 2017 vant klubben andre divisjon og rykket opp tilbake blant de beste i Østerrike med Olivier Glasner som trener. Klubben hadde da kavet lenge og hatt hele 19 trenere på 15 år fra starten på 2000-tallet. Kan dette minne om en annen klubb vi kjenner godt? Olivier Glasner fikk sitte i hele fire sesonger totalt og avsluttet i fjor med å sikre LASK en 2. plass i serien, mens de røyk for Besiktas på bortemålsregelen i 3. kvalifiseringsrunde til Europaligaen. De slo blant annet ut Lillestrøm med solide 6-1 sammenlagt i kvalifiseringsrunden før. Takket være seriesølvet i fjor ble Linz klare for kvalifiseringen til Champions League for aller første gang i 2019/2020-sesongen! Men det ser ut som det kan bli vanskelig å hamle opp med Red Bull Salzburg i hjemlig serie, som med sine ressurser framstår som suverene i Østerrike for tiden.

Før denne sesongen ansatte de den gamle midtstopperen Valérien Ismaël som ny hovedtrener og han har fått en god start på sesongen. LASK ligger på 2. plass etter 7 spilte runder, med 5 seiere, 1 uavgjort og bare et tap. De kom seg også helt til play-off til Champions League-kvalifiseringen etter blant annet å ha slått ut Basel med seier både hjemme og borte, og de sto godt imot Club Brügge i playoff, selv om det ble knepne tap i begge matchene. Når Ismaël leder sitt lag ut på matta på Linzer stadion i kveld, er det aller første gang i klubbens historie at de skal delta i et gruppespill i en europeisk turnering. Ismaël var klubbløs når han signerte for LASK, etter å ha fått sparken som trener for Wolfsburg. Han har ved flere anledninger leder Wolfsburg II med suksess, og ble midlertidig hovedtrener for A-laget da Dieter Hecking fikk sparken i 2016. Jobben til Valerien Ismaël ble gjort permanent etter en god start, men det gikk som det bruker å gå i dette yrket og han fikk sparken etter ca. et halvt år som A-lagstrener. Nå blir han historisk i Linz.

For Rosenborgs del, møter vi et lag som spiller litt uvant fotball. I utgangspunktet setter Ismaël opp laget i en 3-4-2-1 formasjon, som kan bli en 5-4-1, 3-2-4-1 eller en 3-4-3, litt avhengig av presshøyde og kamputfall. De er ballbesittende og vil gjerne overbefolke midten. Her må Rosenborg gjøre hjemmeleksen sin og trene på hva som møter oss, ellers kan vi få litt spillestilssjokk og potensielt bli løpt over på midtbanen. Defensivt kan LASK både falle ned i en flat femmer ved å slippe ned de to ytre midtbanespillerne i fireren, eller å stå i en såkalt M med to defensive i rommet foran tre smale stoppere. Dette er ikke en spesielt utbredt måte å tenke forsvar på i Norge, selv om vi ofte ser lag legge én defensiv midtbanespiller i sitt eget mellomrom for å demme opp for skyggespisser, kombinasjoner sentralt eller dype løp. (Marius Lundemo, can you hear me). Bakdelen med denne måten å spille fotball på, er både at de kan bli smale slik at det kan bli rom til kantene våre, samt at de kan bli litt omstendige, eller baktunge og lite direkte om vi klarer å matche tempoet og presse de høyt. Dersom vi klarer å strekke laget deres, vil det bli rom vi kan utnytte. LASK Linz har vært det gjerrigste laget i Østerrisk fotball så langt, og bare sluppet inn 3 baklengs på 7 kamper. Men vi skal passe oss for kontringer. Offensivt starter vingene mer som sidespisser i den grad de ikke ligger ute på krittet, men vandrer fra kant og inn i mellomrom eller opp i bakrom. Slik gjør de også plass på utsiden til de ytre midtbanespillerne som kommer på overlapp og holder bredde. 

Bakerst står solide Alexander Schlagersom har gått gradene som U-landslagskeeper for Østerrike helt fra U17 og som ansees som et stort talent. Han har nå blitt 23 år og er fast i troppen til A-landslaget, dog foretrekkes Cican Stankovic fra Red Bull foran ham.

I forsvarstreeren er det kapteinen Gernot Trauner(27) som er lederen og limet defensivt. Han er et lokalt Linz-produkt og meget populær. Han har måttet ut av klubben en tur for å få sitt gjennombrudd, men etter noen år hos SV Ried, ble han hentet tilbake til klubben i sitt hjerte sommeren 2017. Han er ikke den høyeste, men kan ta med ballen framover og er en lojal og hardtarbeidende stopper. Det var dessverre samme mann som fikk to gule kort i returkampen mot Club Brügge, og dermed ble en liten syndebukk. Men som vi det, tar man ikke med seg kort og suspensjoner inn i gruppespillet så vi får nok se Gernot i kveld. 

Sammen seg i forsvaret, har han ofte Petar Filipovic (29), tysk-kroaten vi i RBK stiftet bekjentskap med i 2016 hvor han var stopper i Austria Wien og spilte begge kampene i Europa league-playoffen vi så forsmedelig tapte. Den siste plassen i er det enten 25 år gamle Philip Wiesingereller veteranen, FM-kjenningen og evighetsmaskinen Emmanuel Pogatetzsom får. Pogatetz har blitt 36 år, men ble foretrukket i begge matchene mot Club Brügge. Har du lyst på autografen til Middlesborough-backen fra FM06 sier du? Sjekk ut den noe kleine nettsiden hans https://www.pogatetz.com/da vel! 

På midten spiller de som regel med en flat firer, hvor det er den rutinerte klubbnomaden James Holland(30) fra Australia som er ryddegutt med spennende Peter Michorl(24) ved sin side sentralt. Michorl har en god venstrefot og er den som kan sende avgårde en stikker, åpne et rom eller slå en presis crossball. Som ytre midtbanespillere i en flat firer bak vingene, ligger Reinhold Ranftl(27) og Rene Renner(25). De to dobbel-R’ene faller dypt og pusher opp igjennom hele kampen og løper som Eggenske hårråhoinna. Vi får håpe de ikke holder trykket i mer enn 60-70 min, for om de begynner å jukse defensivt vil det bli rom bak dem. 

På topp er det trekløveret Samuel Tetteh (23), Thomas Goiginger(26) og João Klauss de Mello(22) vi må forsøke å stoppe. Midtspissen Klauss ble nevnt av Emberland på en tidligere Rasmus og Saga-pod, hvor den daværende HJK Helsinki-spissen var aktuell for Haugesund. Det ble aldri noen overgang til Haugalandet. Klauss ble hentet til Hoffenheim II som ung gutt fra den brasilianske klubben Gremio, men har ikke klart å slå igjennom i Bundesliga. I Linz derimot, har han gjort midtspissplassen til sin og scoret 6 mål på 9 kamper så langt denne sesongen. Ghanesiske Samuel Tetteh er på lån fra Red Bull Salzburg og vil sannsynligvis bekle den venstre sidespissen. På motsatt side spiller «Goigi» som ble tatt ut i den Østerriske troppen nå i sist landslagsperiode. Han venter fortsatt på sin debut, men er nok den jeg vil tro Emberland, Thoresen, Henriksen eller hvem som nå har speidet på LASK for RBK, har på blokka over spillere å følge ekstra med på. Han er rask, dribleglad og direkte. Heldigvis for oss skal han spille mot Birger Meling. Nå sist i 2-0 seieren mot Sturm Graz forrige lørdag scoret både Klauss og «Goigi».

Alt i alt er dette et lag som vi kan hamle opp med, men vi må ikke gå i fella å tenke at dette laget blir grei skuring. Først og fremst fordi de spiller veldig annerledes enn oss, men også fordi de er i god form og har alt å vinne. Jeg frykter at dette kan bli et bananskall for oss. Men Rosenborg på sitt på beste er bedre enn LASK Linz, det føler jeg meg rimelig sikker på.

Heia Rosenborg og fingrene krysset for i kveld!