Kong Koteng av klokkesvingen – sjefen vi trengte.

Før avspark i Zagreb var dagen preget av at det var vanskelig å sitte stille. Gå inn på rbkweb, så inn på adressa.no. Høre opp igjen forrige ballpod. Sjekke twitter. Twitre noe dumt ingen liker. Tilbake på forumet til rbkweb. Kan tiden gå langsommere enn de timene fra vekkeklokken ringer om morgningen på kampdag, til hymnen runger kl 20.58? Og med Rosenborg pent antrukket i det fineste tøyet vi har, kledd for fest. Det er så DEILIG å kjenne engasjementet herje igjen!

Der likegyldigheten red hele Trøndelag i mai, er det nå sterke følelser i sving og kampene kommer tett som hagl. Det er komplett umulig å ikke føle klubben på kroppen om dagen. CL-hymnen, gode trekninger, VAR, Even Hovland, Celtics Meling-flørt, manglende overgangsrykter, kjernen, Ceïde, straffe imot – og Ivar Johannes Koteng. En potpurri av kilder til hele følelsesregisteret! 

I går, torsdag 22. august fylte den omdiskuterte og robuste topplederen vår 60 år. Akkurat som med Rosenborg, er du gjenstand for debatt og følelser. Men du er trønder, du byr på deg selv, snakker fra levra, har fått skikk på økonomien og kanskje viktigst av alt; Du har et hamrende hjerte for Rosenborg. Gratulerer med dagen, Ivar Koteng. – Du er lederen hele klubben trengte.

26. Januar 2012 ble forretningsmannen Ivar Koteng innstilt som ny styreleder i Rosenborg etter Terje Svendsen. På dette tidspunktet var økonomien skakkjørt og Mjanne Mjonsson hadde vært sjef i ett år. Et år som hadde gitt oss en tredjeplass på tabellen, hvor vi ble slått ut i 4. runde i cupen og der arvesølvet Per Ciljan Skjelbred ble solgt til Hamburg. 4-3-3 og go’foten var bort for lengst. De gode årene med mesterligamillioner på bok, var over. Satsingen under Hamrén i 2008 og 2009 hadde kostet dyrt, lønnsnivåene var kunstig høye, og om ikke grep ble tatt ville den negative spiralen Rosenborg var inne i, føre klubben inn i dystre scenarier og tider. Det murret i hele Trøndelag.

Ivar fra Tørhaug i Åfjord er født i 1949 og vokste opp på gård hos mamma og pappa, og med seks søsken. Han måtte tidlig bidra på gården sammen med pappa gris-Per. Det var hardt arbeid, griser, kyr, skjeve gulrøtter og smil. Selv har Ivar omtalt familien som opptatt av å gi barna sine like muligheter. Han spilte fotball for laget til Åfjord hvor Ivar var midtspiss og målmaskin i 6. divisjon.  Etter hvert flyttet han til Trondheim og begynte på Sjetlein VGS for å ta over hjemgården på sikt. Men i løpet av noen år i Trondheim kom ideen om å eie selv, framfor å jobbe hardt for andre, med liten gevinst. «Jeg tror jeg gikk inn med 17.000 kroner, det var min startkapital»har Ivar uttalt i intervju til finansavisen Eiendom. Og det var den beskjedne starten på forretningsimperiet til en av Trøndelags rikeste menn. Å være rik, men å gå med dongeri og T-skjorte er vel egentlig en parallell til Rosenborg. Bydelsklubben som ble starta opp av en guttegjeng, gjorde hele landet til sitt rike og som allikevel ønsker å forankre sunne verdier om kollektivet framfor egoet, om samfunnsansvar og om tradisjon og identitet, selv om vi har blitt et internasjonalt varemerke og et mange hundremillioners-konsern, med ulike juridiske enheter, kontraktstvister og ulike toppledere. Ivar er den lokale forretningsmannen som kan lose butikken og konsernet Rosenborg, og så er det iveren hans som gjør at han har meninger om sport og spill også. Men det vil alltid være treneren som bestemmer hvordan vi trener på defensive frispark.

Tradisjonelt har Rosenborg alltid hatt en sterk leder. Eldar Hansen, Nils Skutle eller Mr. Rosenborg selv – Nils Arne Eggen. For i tiden etter Eggen ga seg i 2002, har klubben famlet. De store spørsmålene sto lenge ubesvart. Var Eggen-ideene utdatert? Ville arven bli en hemsko? Skulle vi tviholde på det som var, eller skulle vi åpne for nye idéer. Mye ble prøvd, men klubben famlet i streben etter svar. Ivar famlet ikke. Janne ble byttet ut med Per Joar, Hroar ble byttet ut med Tove, og etter hvert ble Hoftun byttet ut med Stig Inge og Perry med Kåre. «Tilbake til røttene» ble lansert som begrep, hotelltomta ved stadion ble solgt og dermed ble frisk kapital sprøytet inn i klubben. De høyest gasjerte spillerne ble solgt, og klubben holdt en helt annen kontroll over utgiftssiden. Og dette i tråd med en omstillingsplan som ble lagt i 2012, om nettopp å finne tilbake til Rosenborgverdiene..

Selv omtaler Ivar seg som en følsom mann. En som gråter mye og som er konfliktsky. Ikke den harde forretningsmannen som blir tegnet av ham for oss som ikke kjenner ham. Han tar konflikter med engang, fordi han har lært seg at det kan være enda vondere å ta de senere. Hans uttalelser er heller ærlig enn gjennomtenkt, og han så direkte ukomfortabel ut i en rettsal. Dette stemmer ikke overens med det til tider mafia-inspirerte bildet som kan formes for det indre øyet. 

Ivar har nok ikke alltid tatt bare riktige valg. Eller alltid uttalt seg rett. Han kan ha ergret på seg supportere, spillere og ansatte i klubben. Men han har også stått rak i stormen, slik Horneland har fått så mye ros for, og kanskje skal også Koteng få ros for å ha stått standhaftig i vinden, for å ha et genuint og ektefølt eierskaps- og ansvarsfølelse og for å ha vært den sterke lederfiguren som har satt sammen et team som sammen ønsker å føre Rosenborg tilbake til røttene. Han tenker på kollektivet, ønsker ikke å ta æren, men tar heller støyten når det trengs. Takk Ivar for at du har tatt opp hansken, stukket fram hodet og tatt tydelig ledelse. Du har vært den sjefen vi trengte.

«Møtes»? og heia Rosenborg.