"Det er ingen skam å snu" - Clas Berge

Dere som har lest Innleggene mine, har lagt merke til at jeg har vært tydelig på at Eirik Horneland ikke har vært rett mann for Rosenborg og at jeg ikke har vært spesielt interessert i å gi mannen tid. På twitter har jeg vært ivrig med #HornelandOut. Jeg står for alt jeg har skrevet og tweetet til nå.  Jeg har ingen agenda. Jeg er Rosenborgsupporter og elsker å bli underholdt. Ingenting vil glede meg mer enn om Hornelands Rosenborg blir et nytt lokomotiv i norsk fotball og vi ruller inn tittel etter tittel. Da skal jeg stille meg 100% bak Eirik Horneland og synge hans navn i Trondheims gater. Fotball er ferskvare og Eiriks rosenborgstart står til strykkarakter, men nå har pipen fått en annen lyd. Jeg tror det er på tide at jeg vender meg til fjellvettregel nr. 8: «Vend i tide, det er ingen skam å snu.»

Karakteren og personen Eirik Horneland har jeg veldig sansen for. Han står i stormen med rak rygg og virker som hel ved. Han har aldri forsøkt å bortforklare dårlige prestasjoner og ser stort sett de samme kampene som supporterne. Han skal også ha kudos for å tørre og gå tilbake til 4-3-3 etter å ha famlet og bommet innledningsvis. Bakgrunnen for min kritikk har basert seg på Rosenborgs spill og prestasjoner, samt hans handlinger som Rosenborgs øverste leder. Og for å plassere skapet der det skal stå: Kritikken har vært mer enn velfortjentog jeg er fremdeles ikke overbevist om at Eirik Horneland er rett mann i lengden. Og det går i all hovedsak på om han er fotballfaglig god nok til å møte Rosenborgs overordnede ambisjoner. Men det ville vært galskap å sparke Eirik Horneland nå. Kampen mot BATE Borisov var det klare høydepunktet i årets sesong så langt, og det kan virke som troen er på vei tilbake i Trøndelag.

Videre vil jeg ikke hive meg på noen unison hyllest av mannen bak Rosenborgs tyngste sesongstart noensinne, men snarere nyansere dagens nå-situasjon.

Positive tendenser:

·      Vi er det store formlaget i ES.

·      Vi ser mer dominante ut, presser mer kollektivt og har ball mer.

·      Vi skaper mer og scorer mer.

·      Vi er med i CL-kvalifisering.

·      Kontringene er i ferd med å bli en større trussel, vi framstår mer framoverrettet og det går fortere med ball i lengderetning.

·      Flere av spillerne våre har funnet formen samtidig.

·      Troppen viser større fysisk kapasitet.

·      Vi har redusert skadefrekvensen noe og fått større kontinuitet i førsteelleveren.

Men vi skal ikke være blinde for disse realitetene:

·      Vi er nr. 6 på tabellen etter halvspilt serie. 

·      Vi er ute av cupen.

·      Tilskuertallene er katastrofe. 

·      Omdømmet til Rosenborg er betydelig svekket det siste året.

·      Det mangler stadig et offensivt samhandlingsmønster, en tydelig plan.

·      Vi ser nervøse ut bakover og slipper inn 1,2 mål i snitt pr kamp.

 
tabell før sarpsborg.png
 


Jeg hadde ikke tatt denne tabellen før seriestart for å si det sånn. 2 plussmål og 6. plass når vi er halvveis. Spør deg selv, hvordan ender sesongen 2019 for at du skal være fornøyd?

Resultatene snudde før spillet, men i de siste kampene har også spilletvarmet rosenborghjertet mitt. Jeg ser mange mener at det snudde etter bunnpunktet mot Haugesund 16. mai. Jeg er uenig. Etter 16. Mai klarte vi å spille rævva mot Mjøndalen, bli pissa på av Ull/Kisa, ryke ut mot Ålesund og tape mot Tromsø. Selv mener jeg det snudde mot Kristiansund. Da begynte plutselig spillet å løsne, vi sto høyere og dominerte banespillet for første gang denne sesongen. Siden det har pila pekt oppover og vi har levert flere gode prestasjoner. Nå har vi muligheten til å bygge videre på denne rekken og redde sesongen til en viss grad. 

Men Horneland er helt avhengig av at dette fortsetter, for om denne gode perioden blir avløst av en ny, middelmådig sportslig periode kommer nok misnøyen til å blusse opp relativt rask. Siden han overlevde stormen og kom seg igjennom den forferdelige senvinteren og våren 2019, er det seg selv han nå hopper etter. Og den karakterstyrken han har vist fortjener noe i retur, så per nå stiller jeg meg sammen med de stemmene som sier at Horneland i alle fall skal få denne sesongen. Så får vi heller gjøre opp status i desember. Når vi etterpåkloke kan sitte der med fasit i hånd.  

Stridsøksen er midlertidig begravd og jeg gledes av et offensivt Rosenborglag som har underholdt meg ved flere anledninger. Måtte det bare vare! 

Stå på, Eirik og heia Rosenborg.