«Når høsten kjæm te Trøndelag, bli troillongan i kjæmpe slag» - Clas Berge

I forrige Innlegg begravde jeg stridsøksa og slo et slag for Eirik Horneland. Nå skal jeg gi deg skryt, Eirik. Ordentlig, velfortjent skryt for aller første gang. Fra nederst i magen. Vit at jeg smiler mens jeg skriver dette.

Du er en som leder ved eksempel. Først på plass, sist hjem. Ingen bortforklaringer. Du framstår som standhaftig, ydmyk og lærenem. Du lytter til omgivelsene og virker å ha pondus til å faktisk endre dine egne meninger og tanker, når det framstår fornuftig. Tidligere har flere trenere forsøkt å holde avstand til Fasiten på Fannrem og heller implementere nye tanker og ny filosofi. Du virker å ha en fornuftig tilnærming til læremesteren. Han blir ikke oversett eller avskiltet som gammeldags, men brukt som sparringspartner og lærer i Rosenborg-identitet. Det kommer en dag da læremesteren er borte, og da må nåtidens Rosenborgere stå får identitetsbæringen. Om det er deg, Eirik, er du hjertelig velkommen til å bære den ære og byrde, så lenge laget spiller som mot Maribor i går. 

Det var ikke det at motstanderen var uoverkommelig eller at vi var enormt fantastiske, men det er noen veldig rosenborgske momenter som gjør at jeg er overbevist. 

·      Gutta virker mentalt riktig innstilt. Fokuserte og skjerpet, men verken skremte eller arrogante. Å prestere når det gjelder, er i tråd med poteten på Frosta.

·      Den fysiske formen virker bedre enn på lenge. Du kan rett og slett ha hatt rett i at troppen ikke var i den fysiske forfatningen den burde. Under Eggen var det å være best trent, et kjennemerke på RBK. Ta oss tilbake dit, Eirik.

·      Vi går på banen for å score mål i samfulle 90 minutter. Vi skal framover, og vi skal ha et nytt mål. Også enda ett. Dette ligger i ryggmargen på RBK-kulturen, men det er noe vi kun har sett sporadisk. Både mot Linfield, BATE og Maribor har vi sett ut som et lag som har lyst til å score mange mål.

Husker dere 2007? Facebook var ett år gammelt og man kunne ikke «like» noe som helst. Madeleine McCann forsvant fra feriehuset sitt på Algarve og Gerd-Liv Valla måtte gå av som LO-leder. Dette var også året Boris Jeltsin og Trond Kirkvaag døde. Selv hadde jeg nettopp sluttet på videregående og tok et friår for å jobbe med «noe med media», jeg og min funky Nokiatelefon. Dette er også forrige gang Rosenborg spilte gruppespill i Champions League.  

Vi er inne i spennende Roseborgtider. Medgang i trekningen i CL-kvalifiseringen og mye bedre spill. Om vi ikke snubler mot Maribor på tirsdag, har vi berget sesongen økonomisk også. Kan vi høre hymnen i det fjerne? Hele meg sitrer om dagen! Dersom Eirik Horneland kan ta oss til et nytt gruppespill er det nesten så jeg ikke tror folk skjønner hvor stort det er. Er det lov å håper på over 19.000 ivrige trøndere på tirsdag? Og dersom mer enn 16.000 kommer mot Tromsø på Lørdag, kan vi kanskje konkludere med at interessen er tilbake?

Nogometni Klub Maribor 

 Mitt første møte med slovensk fotball var da Slovenia havnet i samme gruppe som Norge under EM i 2000. Og jeg skal innrømme at på samme måte som jeg forelsket meg i Senegal i Japan og Sør-Korea 2 år senere, falt jeg pladask for Slovenia i 2000. Selv om de ikke vant en eneste kamp, spilte de morsom fotball og introduserte «nye stjerner» til mine CM-saves. Den høyreiste keeperen Mladen Dabanovic, dødballene til Saso Udovic, det knalltøffe ankeret Ales Ceh og ikke minst den slepne midtbanejuvelen Zlatko Zahovic presenterte seg. 

Zahovic, som er fra Maribor, spilte i Olympiakos på den tiden og ble etter mesterskapet hentet til Valencia som gikk helt til Champions League-finale mot Bayern Munchen med Zahovic på laget. De røyk på straffer og Oliver Kahn reddet Zahovic’ forsøk. Videre gikk ferden til Benfica hvor vi i Rosenborg nok en gang skulle få se Zahovic på nært hold i de berømte kvalikkampene fra 2004, hvor vi røyk ut på bortemål. Zlatko Zahovic la opp i 2009 etter å ha blitt tidenes toppscorer for det slovenske landslaget med 35 mål på 80 kamper og spilt 32 Champions League-kamper. 

 Nå ti år senere er ikke kjærligheten til slovensk fotball hva den en gang var, og det Mariborlaget skremte ingen. Zlatko’s sønn Luka (23) sto over mot oss, men han kan være tilbake på tirsdag. Det rapporteres at han er tilbake i trening i alle fall. Han har debutert på landslaget og var Maribors eneste representant i den forrige slovenske landslagstroppen.  Men det skal ikke bety all verden, dette skal vi klare! 

Og dersom vi ikke ikke driter oss ut på tirsdag, møter vi vinneren av Dinamo Zagreb og ungarske Ferencvarosi som spilte 1-1 i Zagreb på tirsdag. En jevnere kamp enn hva mange trodde på forhånd, og uansett hvem av disse vi møter, er det et betydelig steg opp fra Maribor.

Ferencvarosi stiller med Tocmac Ngyen på laget, sammen med den ungarske landslagsveteranen Lovrencsics som var med å slå ut Norge i play-off under Høgmo. I likhet med Maribor, har de en halvt brasilianer som kaptein. 37 år gamle Leandro er veteranen på midten. Den italienske vingen Davide Lanzafame er et juventusprodukt, mens det også er klubben som nettopp hentet Franck Boli fra Stabæk.  Ingen walk in the park, men heller ikke en umulig oppgave.

Om vi derimot skulle møte Dinamo Zagreb, møter vi en meget tradisjonsrik klubb som på papiret er enda et nivå opp. De har startet serien med 3 strake seiere og 9 mål, og de spiller klassisk 4-3-3.

I troppen finner vi den meget spennende spanske midtbanemannen Dani Olmo som kom til Zagreb fra ungdomssystemet til Barcelona. Han debuterte for Zagreb allerede i 2015 som 18-åring og var svært viktig for det spanske U21-landslaget når de gikk helt til topps i U21-mesterskapet tidligere i år. Olmo scoret totalt tre mål, deriblant ett i finalen hvor han også ble man of the match. Dani Olmo var også mannen som scoret målet mot Ferencvarosi i første kamp i CL-kvalifieringen. 

Helt bak finner vi solide sisteskansen Dominik Livakovic, som har vært fast inventar på landslaget. Foran ham finner vi blant annet den rutinerte sveitsiske landslagsstopperen Mario Gavranovic. Kevin Theofile-Cathrine som spilte under Solskjær i Cardiff og senere mot Rosenborg for St. Etienne er også i troppen.  Sammen Olmo, har de den makedonsk-kroatiske urokråka Arijan Ademi i midten av treeren. Ademi som har vært utestengt for doping i to år, har mange U-landskamper for Kroatia, men da Nico Kovacs ikke tok ham med i troppen til VM i 2014, meldte han overgang til det makedonske landslaget hvor han står bokført med 15 kamper og 2 mål.

Helt øverst møter vi Bruno Petkovic, en høyreist tankspiss som dro til Italia og Catania som 19-åring. Etter flere utlån og en tur innom Bologna, kom han tilbake til Zagreb i 2018 og har spilt seg inn i landslagsdiskusjonen. 

Dersom det er Dinamo Zagreb vi skal opp mot, møter vi ordentlig voksen motstand. Men ikke verre enn Ajax, Celtic eller FC København, så om vi fortsetter trenden, holder fokus på oss selv og har troen så kan vi få noen meget flotte kvelder på Lerkendal i 2019.   

 «Så kom med italienera, spanjola og tyrkera, ja vi e klar for nye eventyr» 

 

Og heia Rosenborg!