God nok, gammel nok - Clas Berge

Så er det klart! Etter en kruttsterk 6-2 sammenlagtseier over Maribor, er Rosenborg klare for gruppespill i Europa i år også. Det er for tredje år på rad, og for fjerde gang på de siste fem år. Men vi må leve med at det er Europaligaen som er «vår» arena, det er den moderne tids Champions League. Det er derfor til å klype seg i armen over at vi kan spise kanapéer med de store gutta for første gang på 12 år om Dinamo Zagreb slås ut over to kamper. Se for dere PSG, City eller Barcelona på Lerkendal i desember. Barndomsdrømmene vi levde ut på 90-tallet, kan bli en realitet også for dagens barn og unge. (og voksne, og gamle) Åh, la det skje!

Å slå ut Zagreb er ingen enkel oppgave, men det er heller ikke umulig. Dette er ikke David mot Goliat, men vi må prestere mange hakk hvassere enn de første 45 minuttene hjemme mot Maribor. Vi kan ikke ta noe for gitt, gi de en meter eller et sekund ekstra. Da blir vi straffet i Europeisk sammenheng. Vi må legge lista høyere og løfte bunnivået vårt om det skal være realistisk, for som gamle Eggen sa; «Du ska itj bare kvallifiser dæ te champions league, du må vær god nok te å spæll der og».

I pausen av kampen mot Maribor gikk vi en aldri så liten gave i form av presentasjonen av Edvard Tagseth. 2001-modellen fra Frosta har signert en fireårskontrakt med RBK, etter å ha vraket først Liverpool, så Groningen. Dette er et meget positivt signal fra Rosenborg om at vi ønsker å rette opp inntrykket fra forrige overgangsvindu om at vi har mistet mye attraktivitet i markedet, og at vi mister de største trønderske talentene til andre klubber. Spørsmålet er om Tagseth er god nok til å kjempe om en plass på laget allerede med en gang? Det virker utenkelig at han hadde valgt oss om han ikke er tiltenkt en rolle i og med A-laget, men det er trangt på midtbanen.

I år har det tidvis kommet kritikk for at troppen til RBK er for gammel. Mens det over lang tid har vært et problem at det ikke er plass til talentene i troppen. Ambisjonen om europaspill hvert år gir lite rom for veldedighet. Konkurransen om plassene skal være stor, så da er spørsmålet: 

  • Er ikke talentene gode nok? Eller har ikke Rosenborg vært tøffe nok med å slippe de til?

Må talentet være så stort at det ikke lar seg gjøre å vrake ham? Slik som med Markus Henriksen i 2010 og Per Ciljan tilbake i 2007? Eller må vi ned to-tre hakk i prestasjoner for å slippe til neste generasjon slik som med Ole og Jonas i 2014, hvor vi ikke hadde vunnet serien siden 2010 og økonomien tvang oss til å bruke egenutviklede spillere?

Stig Inge Bjørnebye har uttalt at utlån kan være en av veiene å gå. Og dermed innrømmer han også at vi ikke kan tilby de neste beste en god nok utviklingsarena her. Men vi har mange eksempler på at det kan fungere, helt tilbake til Hoftun og Roar i Molde, via Midtsjø, Tettey og Helland som alle har måtte gått en runde ut, og til dagens utleiesoldater som Erlend Dahl Reitan, Olaus Skarsem og Julian Faye Lund som nok blir ansett som potensielle, fremtidige RBK-spillere.

Tilbake i 2014 inngikk Rosenborg en gigantavtale med lakseprodusenten SalMar, eid av den trønderske Witzøe-familien, som kjøpte navnet til Rosenborgs talentakademi og forpliktet seg til en storstilt satsing. «Vi ønsker flere og bedre trønderske spillere på a-laget» var omkvedet, og SalMar spytter inn ca. 5 millioner kroner årlig. Etter samarbeidet fikk Rosenborg hentet Andrea Loberto og Hugo Pereira, utvidet og forbedret fasilitetene, samt byttet kunstdekket på treningsbanen til U-lagene. Å utvikle talenter tar tid og allerede den gangen manet daværende sportsdirektør Erik Hoftun om tålmodighet i omgivelsene med tanke på resultat av den storstilte satsingen på ungdomsutvikling.

I dag kan vi lese av SalMar-akademiets nettside at formålet er å «utvikle unge RBK-spillere til å bli toppspillere», en formulering som ikke inkluderer at de nødvendigvis blir Rosenborgspillere, men at de skal jobbe mot å bli så gode som de kan, for å kunne ha en karriere å være stolte av, om det er i Rosenborg eller en annen plass. Dette har også akademisjef Rini Coolen snakket om, hvor han understreker at det er urealistisk at mer enn 2-3 spillere fra hver årgang har potensialet til å bli en spiller som matcher Rosenborgs ambisjoner, men at det er viktig at det og eventuelt måtte forlate Rosenborg ikke er slutten på karrieren. 

Foruten kjente navn som Aleksander Sørloth og Ole Selnæs, er det også et knippe ikke fullt så kjente navn som har kommet opp igjennom SalMar-akademiet og som er i ferd med å få fine karrierer. Sånn som Daniel Kvande, Dennis Tørseth Johnsen, Vegard Erlien, Sivert Solli, Aslak Fonn Witry, John Hou Sæter og Ola Sagbakken for å nevne noen.

Før 2018-sesongen kunne nåværende sportslig leder Stig Inge Bjørnebye orientere om at de omorganiserer SalMar-akademiet. Konkret medførte det at RBK trakk G19-laget og konsentrerer fokuset om to treningsgrupper: RBK 2 og G16. Da slankes også antallet akademispillere til om lag 40 spillere og konkurransen skjerpes. Dette ble gjort i et ledd for å spisse kompetansen i gruppa, med et ønske om færre «midt-i-mellom»-spillere. Rosenborg har en regel om å ikke hente yngre spillere enn 15 åringer, noe som har blitt utfordret av Rini Coolen som helst vil hente enda yngre spillere. Bjørnebye understreker også viktigheten av å være synlig i regionen for å ha god oversikt over talenter og optimalisere rekrutteringsarbeidet. Samtidig må man stikke fingeren i jorden og innrømme at tiden for 11 trøndere på banen nok er fordi. Vi trenger å finne de største talentene i landet og derfor har Rosenborg også utvidet rekrutteringsområdet til å favne bredere enn Trøndelag. Erik Botheim er oslogutt, Ceïde-brødrene vokste opp på Finnsnes, mens Oscar og Emil Solnørdal begge kom fra Møre og Romsdal. Det kan faktisk virke som at Rosenborg har relativt god oversikt over de største talentene rundt om, så da gjelder det å sy sammen et attraktivt nok opplegg slik at spillere som Odin Thiago Holm og Edvard Tagseth ønsker seg til Rosenborg. Og det er derfor ekstra gledelig at nettopp Edvard Tagseth kommer hit, nå når drømmen om Liverpool blir lagt på is.

At større klubber som Celtic, Liverpool og Heerenveen kommer og henter talenter er nok et resultat av den moderne fotballen, men kanskje skal vi se på det som et klapp så skuldra snarere enn et problem? At det finnes gutter her i vår egen bakhage som kan bli gode nok til å spille på de aller største arenaene der ute. Så får vi se om 2003-modellen Leo Fuhr Hjelde drar for tidlig, eller om det bare er å ta av seg hatten for rekrutteringsgrunnlaget til de største klubbene? Jeg har liten tro på at vi kommer til å hente inn en ukjent 16-åring fra utkanten av Glasgow i alle fall, selv om Alex Gersbach og Igoh Ogbu er eksempler på at vi ikke er helt fremmede for å tenke utenfor fylkesgrensene. 

Nå kan det se ut som vi er i ferd med å få en ny, gylden årgang med Edvard Tagseth, Emil Konradsen Ceïde, Erik Botheim, Erlend Dahl Reitan, Julian Faye Lund og Michael Tørseth Johnsen som de lengst fram i køen, men også med spennende spillere som Olaus Skarsem, Igoh Ogbu, Torbjørn Heggem og Filip Brattbakk i kulissene. Men skal vi være realistiske, må vi være fornøyde om 2-3 av disse blir Rosenborgspillere ifølge Rini Coolen altså. Og kanskje er det ganske nær sannheten også.

Bare for å ha det nevnt så er Erlend Dahl Reitan året eldre enn Martin Ødegaard og Kylian Mbappé, mens Jadon Sancho er like gammel som Erik Botheim og Michael Tørseth Johnsen. Er du god nok, er du gammel nok.

Heia Rosenborg og nå skal vi jaggu ut i Europa også!