Eggens 10 bud.

Da jeg hørte på adressa-podden til Rasmus og Saga med Mini som gjest, nevnte Ole Sagbakken at de ønsket å lage en sak på Eirik Hornelands «Ti bud som fotballtrener». Når jeg skriver dette har de ikke lagd en slik artikkel enda, men jeg håper de gjør det! For det hadde vært veldig fint å få høre hvilke knagger Eirik ønsker å henge fotballen sin på. – For det vises ikke på banen enda.

I den anledning ønsker jeg å bruke dette Innlegget for å skrive om De Ti Bud. Ikke de ti bud Moses fikk av Gud på Sinai-fjellet mens han ledet israelittene ut av Egypt, men de ti budene som ble presentert til Rosenborgspillerne foran 1989-sesongen av Nils Arne Eggen. Otto Ulseth skriver om dem i biografien om Nils Arne som kom i fjor, og jeg vil gjerne bringe dem fram i lyset.

56997585_169013070675055_2033167282326208512_n.png
56691265_404237393641916_904690657098989568_n.png

1. «Vi rosenborgere tar utfordringa med det å være best»
Vinnerkultur i praksis. Det betyr at hvis andre er gode, må vi heve oss. Ha fokus på Rosenborg, egen utvikling og prestasjon, og å unne andre gode prestasjoner i lys av at det gjør produktet bedre og stiller høyere krav til RBK.

2. «Vi rosenborgere tør, vil og kan bli bedre»
Alltid sulten på mer, alltid identifisere potensialer. Ros i motgang, ris i medgang. Unngå å bli «mettet av suksess». Sette delmål og jobbe mot dem. Mini sa i tidligere nevnte adressa-pod: (På pur Bodø-dialekt) «Han Nils Arne var som en løvemamma, det var nesten artig å se han gå rett i strupen på journalistene etter en dårlig kamp. … Men hadde vi spilt bra og vunnet, var han aldri fornøyd.».

3. «Vi rosenborgere gleder oss allerede til livet på andre siden av ‘å være best-kneika’»
Med dette mente Eggen at det er viktig å tro på målsetningene sine, og at på veien mot ‘å være best’, vil man møte motgang, men at man må holde blikket på (del)målet og ikke mistet motet selv om ikke alt fungerer optimalt.

4. «Vi rosenborgere tar personlig ansvar for egen utvikling»
Som spiller skal du trene, ikke bli trent. På trening jobber vi med det relasjonelle og taktiske, også har spillerne et stort ansvar selv for å terpe på detaljer i «den personlige verktøykassa» selv.

5. «Vi rosenborgere tar også ansvar for medspillernes utvikling»
Å ta ansvar for medspillernes utvikling setter krav til at man investerer i hverandre og gir hverandre tilbakemeldinger og utfordrer hverandre, noe som skaper takhøyde og perspektiv.

6. «Vi rosenborgere holder medspillere og medarbeidere i ‘flytsonen’»
For dere som er ekstra interesserte i hva Nils Arne mener med «flytsonen», så anbefaler jeg boka på det varmeste. Spesielt de tidlige årene hvor vi får være med på å se hva som former Nils Arnes tankegods og filosofi. I all hovedsak så snakker han her om Go’fot-teorien. Vi kjenner og spiller på hverandres styrker, og ønsker at lagkameraten skal lykkes – være i flytsonen.

7. «Vi rosenborgere er smertelig klar over de farer som følger helteglorien»
Dette handler om en felles bevissthet omkring å være forbilde og rollemodell. Som gamle sportssjef Skoglund alltid spurte om ved en ny signering: «Men e det høvv på guten?»

8. «Vi rosenborgere er konstruktivt kreative i ord og handling»
Unngå å bli negative i hodet, snu motgang til potensialer. Eggen var en ordsmed, en energibunt og en evig optimist.

9. «Vi rosenborgere tør å tape for å vinne»
Framover, framover, framover. Om vi slipper inn mål, så skal vi alltid søke neste sjanse og neste scoring.

10. «Vi rosenborgere er ydmyke i erkjennelsen av fotballresultaters forgjengelighet. Amen.»
Ingenting blir historie så fort som et fotballresultat, derfor er de viktigste kampene de du ikke har spilt.

 

Heia Rosenborg!