Rosenborgfotballen lever - Clas Berge

Vi er inne i en hektisk periode med mange kamper og selv om jeg kunne skrevet mye både om onsdagens fatale cupkamp, Hellands teppefall eller om helgas serierunde mot KBK, velger jeg å bruke denne ukas Innlegg på midtukekampen som kommer.

Byderby mot Ranheim. Slaget om Trondheim. David mot Goliat. Lillebror mot storebror. Et lag med nesten bare trøndere mot et lag nesten uten. Maalens Eggen-fotball mot Hornelands Semb/Grindhaug-rennietti. Det står mye på spill når to lag midt på tabellen barker sammen i Ranheimsfjæra. Jeg er Rosenborger av hele mitt hjerte, men akkurat nå lurer jeg på om Rosenborgsjelen lever bedre i fjæra enn på Brakka.

Historien.17. februar 1901 ble det stiftet et idrettslag i en liten bydel i Trondheim. De drev med mange idretter, men lagidrettene, og spesielt fotballen, vokste seg populær og i 1919 ble det stiftet en egen fotballavdeling. Det ble kjøpt inn drakter med blåhvite, vertikale striper og Ranheim ville spille organisert fotball i Trøndelag fotballkrets. Derfor søkte de om opptak til kretsen i 1920, men ble ikke akseptert føri 1922, og da måtte de starte i klasse B. På første forsøk rykket Ranheim opp, og fra 1923 til 1936 vant Ranheim A-klassen og ble kretsmestere hvert år. Det er 14 ganger på rad! Allikevel er det ingen i Forza Ranheim, Ranheims supportere, som synger: «Vi har vunnet 14 på rad, hurra hurra».

I årene som fulgte gikk det litt så som så, men etter krigen ansatte Ranheim engelskmannen Harry Thompson som ny trener og åpnet Trøndelags første gressbane. Åpningen skjedde mot Vålerengen foran ca. 5000 spente trøndere. Dette ble starten på en meget god periode i Ranheimhistorien. I sesongen 1949-1950 klarer Ranheim å kvalifisere seg til Norges øverste nivå, hovedserien, for første gang. De berger dessverre ikke plassen. Ranheim Idrettslag har nå blitt 50 år gammel og klubben mottar en pengegave fra Petterson Papirfabrikk på Ranheim. De får dermed ansatt nok en internasjonal trener. Denne gangen faller valget på østerrikeren Franz Gutkase og han tar Ranheim rett opp til hovedserien igjen. De spiller til og med semifinale i cupen, men må se seg slått av Lillestrøm. Klubben rykker nok en gang ned fra hovedserien. Sesongene 1954-55 og 1955-56 er klubbens to første sammenhengende sesonger på øverste nivå, men de må ned igjen etter 1956. Og da skal klubben dessverre forsvinne ned i divisjonene i lang, lang tid.

Ranheim spiller både 3. divisjons- og 4. divisjonsfotball i flere år. Rosenborglegenden Tor Røste Fossen kommer inn som keepertrener i 1968, de rykker opp til 3. divisjon igjen, men gleden er kortvarig. Rosenborgprofilen Jan Hansen, debuterer for Ranheim bare 16 år gammel i 1971. Som 19-åring hentes han av Rosenborg. Nestemann som går samme vei heter Fredrik Winsnes og forlater Ranheim som 2.års junior i 1991. Som en liten kuriositet vil jeg nevne at Odd Iversen ga seg på toppnivå i 1982, men gjorde et svært kort comeback for Ranheim i 1984. Det ble ingen stor suksess. igjennom 90- og starten på 2000-tallet er det mange Rosenborg-kjenninger i Ranheimsystemet. Otto Ulseth, Ola By Rise og Per Joar Hansen er inne i trenerteamet, Trond Nordsteien likeså. I 2004 ble supporterklubben Forza Ranheim stiftet og Ranheim rykker opp til 2. divisjon med Tore Grønning som sjef. Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i 2006 og Rosenborg starter et offisielt samarbeid med Ranheim som farmerlag. Ambisjonen om å rykke opp til Adeccoligaen formuleres, og speaker Terje Walther lager sangen Adecco-ko-ko. Drømmen blir virkelighet i 2009. Per Joar Hansen har erstattet Brutternsom har flyttet til Bodø, og 48 år etter forrige gang Ranheim spilte på landets nest øverste nivå, var de tilbake. Ranheim holdt nivået i adeccoligaen med engang og klarte til og med å karre seg til kvartfinale i cupen i tillegg til å lande på en svært respektabel 5. plass. I 2012 avsluttet Ranheim og Rosenborg det formelle samarbeidet og i 2016 sto nye EXTRA Arena ferdig med en kapasitet på 3000 tilskuere. I åtte sammenhengende år skulle Ranheim spille Adecco eller OBOS-fotball før opprykket til Eliteserien ble en realitet i 2017. Ranheim slo Sogndal på straffespark i kvalifiseringen, etter at kampene endte 1-1 sammenlagt. Svein Maalen, den gamle videoanalytikeren til Rosenborg hadde klart det. Ranheim var tilbake på toppnivå for første gang siden 1956.

Identiteten. Ranheim har en tydelig identitet. De ønsker å være annerledesklubben. De har en klar filosofi påhvordan klubben skal drives. De kjører en streng lønnsstrategi, spillerne må ha tilhørighet til Trøndelag og jobbe ved siden av det å være fotballspiller. De spiller en tydelig rosenborgsk 4-3-3, med fokus på egne prestasjoner, spill i lengderetning og samtidige bevegelser. De tør å by på seg selv, er åpne, folkelige og uredde i stilen. De gir unge, lokale spillere sjansen og driller en helhetlig tankegang i hele klubben. Ved opprykket kunne de hentet tilbake Gjermund Åsen fra Tromsø. Kontrakten var i ferd med å gå ut og Gjermund ønsket seg hjem til fjæra og prosjektet sammen kompisgjengen. Men han ville ikke bli semi-profesjonell. Eksterne finansiører sto klare for å betale lønna hans, men klubbledelsen sto beinhardt på egne prinsipper. Laget er større enn en spiller.

Det er neppe nødvendig å påpeke likhetene dagens Ranheim har med det Rosenborglaget hele Norge trykket til sitt bryst på 90-tallet. Fotballen har selvsagt utviklet seg mye, men samtidig kan jeg ikke huske at noen snakket om at «Champions League holder er fryktelig lavt nivå siden Rosenborg kan prestere der». At Ranheim har nasjonal suksess med å holde seg til oppskriften som ga Rosenborg nøkkelen til Europa burde ikke overraske noen, men heller hyllest og gis langt mer oppmerksomhet enn hva de har fått. Talentet Odin Thiago Holm gikk fra Trygg/Lade til nettopp Ranheim, og modellen de presenter både i Trondheim og i Trøndelagsdistriktene er innovativ og fristende. «Vi realiserer drømmer». Og de viser det igjennom handling.

Jeg gleder meg skikkelig til byderby og denne gangen sier jeg: Heia rosenborgfotballen.