Det kommer en Dag i morgen.

Sesongen er over. Det er ingenting mer å håpe på i 2019. Vi kommer ikke topp 3. Cupvinneren er heller ikke topp 3. Det sportslige produktet vårt stinker. Bortebanekomplekset lever i beste velgående og Europacupen handler om å unngå ydmykelser. Så la oss se framover.

Det er lett å kose med misnøyen eller å gi næring til sinne og frustrasjon i og rundt Rosenborg Ballklub om dagen. Heldigvis. Fordi alternativet er likegyldigheten. Kanskje mest av alt fordi klubbledelsen helt tydelig ikke er på samme linje som supporterne i de fleste saker om dagen. Vi er en medlemsklubb, men avstandene mellom medlemmer og ledelse øker. Dette må stoppe.

Det virker som klubbledelsen allerede har konkludert med at Horneland og Emberland overlever sesongevalueringen etter sesongen, selv om lista med kritiske punkter er lang. Det jeg ikke er like sikker på, er om klubbledelsen selv overlever sesongevalueringen. Det skal bli spennende å se hva som kommer fram av innstillinger til styret, og om klubben evner å kalde en spade for en spade i like stor grad som det Horneland har gjort. Bård Benum har allerede sagt ifra om at han gir seg. La oss håpe at dersom det også blir skifte av styreleder, så er det fordi det trengs en retningsendring. Dersom Koteng ikke blir gjenvalgt, vil en nyvalgt styreleder ha mange tunge oppgaver foran seg.

o Bjørnebyes kontrakt går ut mars 2021. I 2020 må jakten på erstatteren igangsettes.

o Hornelands kontrakt går ut etter 2020. Skal klubben starte reforhandlinger med Horneland i Mai 2020? Det er slett ikke sikkert han sitter så lenge og da kan ikke prosessen med å ansette en ny trener starte for sent og vare så lenge som sist gang. Situasjonen rundt trenerteamet må være avklart før sommerpausen neste år.

o Verdigrunnlaget til klubben må settes først, slik at tillitten til supporterne kan gjenopprettes.

o Omdømme og økonomien til klubben må gjenreises, publikum må overbevises.

o Troppen må igjennom en opprenskning og et generasjonsskifte.

La oss spekulere i at ett av de grepene den nye styrelederen tar, er å ikke være enig med Koteng om å frede Horneland uavhengig av sportslig resultat og prestasjon. For å foregripe begivenhetene vil jeg bruke denne ukens Innlegg på å lansere hvem jeg mener bør være nestemann til å trene Rosenborg.

Å finne realistiske og aktuelle kandidater er ikke enkelt. For i mine øyne er det, akkurat nå, ikke spesielt aktuelt å se internasjonalt. Vi har ikke Europaspill å friste med, troppen skal trimmes og økonomien skal kuttes. Det virker rett og slett direkte usannsynlig at det er en ikke-nordisk trener som kommer inn.

Hvis jeg lukker øynene og forsøker å se for meg den neste RBK-treneren, er dette er kriterier jeg mener neste trener bør ha:

o Må være en som ønsker å spille angrepsvillig og offensiv fotball.

o Være en «sirkusdirektør» med pondus og som tør å melde litt, tør å være synlig og som tåler stormen rundt RBK. Med glimt i øyet og snakketøyet i orden.

o Den neste treneren har balast og erfaring, slik at han ikke «lærer seg jobben» mens han holder på. Samtidig må han være sulten og ha lyst til å bli bedre og bedre.

o Vi skal gjennomføre et generasjonsskifte og forsøke å utvikle egne, trønderske talenter. Så nestemann må være en spillerutvikler, med gode individuelle coachingferdigheter, i tillegg til å ha mot til å bruke unge spillere.

o Videre bør vi ha en trener som er vant til å vinne og som gjerne har erfaring fra den internasjonale arenaen.

o I tillegg ønsker jeg meg en klubbmann. En som setterlojalitet, supportere, tradisjon og identitet foran egen karriere og ambisjon. Ingen griske, kort-horisontede, springbrettsugne mellomårsløsninger.

Dersom dette er lista over kriterier, hvor mange av disse synes du Eirik Horneland innfrir? En? To?

Og det er slettes ikke sikkert at alle er enige med meg omdisse punktene, men jeg har over et stykke tid begynt å se at det er én kandidat som utkrystalliserer seg. Selv om jeg vet at det er mange som vil gi meg mye motbør for kandidaten jeg skal lansere.

Det kommer en dag etter Eirik Horneland og jeg mener det er på tide å gi Ingebrigtsen konkurranse om å være «hele Trøndelags Dag». Dag-Eilev Akerhaugen Fagermo, scenen er din.

52-åringen fra Asker har flere og flere likhetstrekk med Nils Arne. Han har pondus, er meldingssterk og tåler trøkk. Han går også i krigen for spillerene sine og er ikke redd for å opptre politisk ukorrekt. Han har gått i lære hos Bjørn Hansenog hatt Nils Arne Eggen som sitt store trenerforbilde. Dag-Eilev sverger til 4-3-3 med tradisjonelle brede vinger, dobling på kant, «hårråhoinna» på midten og et oppspillspunkt i midten. Han tør å satse på unge og har en lang liste over gode talenter som har tatt steget og blitt solgt utenlands under hans ledelse. Mange av disse har også, lik Rosenborg i stormaktsdagene, falt litt igjennom internasjonalt fordi de var best i et bestemt system og dermed kommet tilbake til Odd. – Under Fagermo.

• Herolind Shala, Sparta Praha

• Elbasan Rashani, Brøndby

• Fredrik Semb Berge, Brøndby

• Fredrik Olderup Jensen, Zulte Waregem

• Espen Ruud, Odense

• Magnus Lekven, Esbjerg

• John Kitolano, Wolves

• Rafik Zekhnini, Fiorentina

I 2006 tok Fagermo over Strømsgodset i Adeccoligaen. De vant Adeccoligaen og rykket rett opp på første forsøk.Sammen seg hadde han Ronny Deila som assistent, som sier Fagermo har hatt stor betydning for hans trenergjerning. Etter to år hvor de etablerte seg i Tippeligaen, valgte Fagermo å forlate Godset og tok over Odd som da lå i Adeccoligaen. Det var ingen populær avgjørelse i Drammen, for Fagermo var veldig godt likt.

I Odd Grenland har Fagermo mot alle Odds, utviklet et stabilt topp 5-lag. Fagermo har tviholdt på ideene sine og jobbet inn et fast system. Han er kreativ, løsningsorientert og virker å finne unge, spennende talenter tidlig. Han har bevist at han er en lojal klubbmann, og som også har klart å introdusere Europafotball i Skien. Her er rask oversikt over prestasjonene i Odd:

2008 Vinner Adeccoligaen foran Ålesund + semifinale i Cupen

2009 - 4. plass i Tippeligaen + semifinale i Cupen

2010 - 5. plass i Tippeligaen + semifinale i Cupen

2011 - 5. plass i Tippeligaen

2012 - 10. plass i Tippeligaen

2013 - 7. plass i Tippeligaen

2014 - 3. plass (første medalje på 50 år) + cupfinale (tap mot molde)

2015 - 4. plass, kvartfinale i Cupen + Play-Off i Europaligaen (Røyk mot Dortmund)

2016 - 3. plass i Eliteserien + 2. runde i kvalifiseringen til Europaligaen (Røyk mot Giannina)

2017 - 6. plass i Eliteserien + 3, runde i kvalifiseringen til Europaligaen (Røyk mot D.Zagreb)

2018 - 9. plass i Eliteserien

2019 - foreløpig 3. plass + semifinale i Cupen

 

Hjemmekampen mot Dortmund i 2015 må vel trekkes fram som et høydepunkt, selv om det ble 3-4 tap mot de tyske gigantene. De siste årene har det versert rykter om at utenlandsklubber har snust på Fagermo, men han valgte å forlenge kontrakten sin med Odd i 2018. Den kontrakten varer ut 2020, samme som Hornelands kontrakt med RBK. Jeg bare sier det.

Fagermo er nok ingen våt drøm for noen, men han tikker av såpass mange av boksene på kriterielisten at jeg mener det er veldig vanskelig å se forbi ham denne gangen. Om ikke vi igjen skal introdusere navn som Peter Bosz og Arsene Wengersom aktuelle da. Men det tror jeg ingenting på. La oss holde føttene solid plantet på jorda og finne løsninger som kan snu det kaoset som råder om dagen.

Heia Rosenborg!